Huseieren

Hei folkens,

I dag slo det meg i det jeg kom hjem fra jobb litt tidligere enn planlagt - Vi er huseiere!
Solen skinte, og lysten til å fyre opp grillen kom snikende på meg. En kjapp tur ned på butikken, og grillen var tent.
Herlig å kunne gjøre slikt, sitte ute i solen, og kjenne duften fra grillen, mens fuglene kvitrer og blomster og trær spirer og gror.

Har pratet med mange om planene vi har for huset vårt, og veldig mange sier:
- Ja, det kan du jo bare spørre XXX om....
eller
- Ja, det får du sikkert XXX til å gjøre...

Standardsvaret mitt nå er: Hvorfor det?

OK, jeg innrømmer, jeg kan utrolig lite om husvedlikehold, snekring m.m.
Men dette er vårt hjem, og hvor utrolig det enn høres ut, gleder jeg meg til såre fingre, irritasjon over gresset som gror alt for fort, og malingen som må gjøres - Selv om det føles som om man gjorde det i går.

Det er liksom noe med det å skape sitt eget hjem. Pusle litt i hagen, lære seg og snekre (selv om det i begynnelsen går ut over noen fingre, og HELT sikkert gjøres en del feil). Ja, jeg kommer til å spørre om hjelp, men ikke for at noen skal gjøre jobben, men kanskje stå over skulderen min og si: - NEI! Ikke sånn, men SÅNN skal du gjøre...

Etter noen feil, litt smerte, og forhåpentligvis litt stolthet over hva man lærer seg, så kan man sette seg ned, lene seg tilbake, og bare nyte VÅRT hus... Og vite at dette, dette mine kjære venner, er det VI, BARE VI som har laget.

Og bare så dere vet, hjelp er fint og få, så ikke ta dette som at vi vil gjøre ALT selv... Men vi vil bestemme, være med, lære....

Så kan vi heller prates om 4-5 år, når vi er MØKKLEI av alt som HELE tiden må gjøres, fixes, ordnes, repareres, males og klippes... DA, mine venner.... Kan dere få gjøre mer :)

TeD